Selv om hun er mest kjent for sin filmkarriere hadde Hedy Lamarr en bemerkelsesverdig karriere på si som forsker og oppfinner. Foto: Wikimedia
Ikonet: Hedy LamarrFilmstjernen som fant opp WiFi
Den mørkhårede skjønnheten fra Østerrike ble en av Hollywoods største stjerner på 30- og 40-tallet. Men hennes hobby skulle få enorm betydning for deg og meg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
På kinolerretet figurerte hun side om side med andre glamorøse ikoner som Spencer Tracy, James Stewart og Clark Gable. Med sin helt spesielle aura av sensuell mystikk ble Hedy Lamarr dengang kalt «Verdens vakreste kvinne» av både fans og filmkritikere.
Sagaen om Hedy Lamarr er imidlertid historien om Hollywood-stjernen som spilte inn filmer på dagtid og jobbet med intrikate oppfinnelser på kveldstid, oppfinnelser som senere skulle få stor betydning for menneskeheten.
Skapte reaksjoner med simulert orgasme
Hedy Lamarr ble født Hedwig Eva Maria Kiesler 9. november 1914 i Wien, som den gang var hovedstad i Østerrike-Ungarn. I barndommen studerte den jødiske piken ballett og klaver, men da hun kom i tenårene var det skuespill som gjaldt og hun landet flere store roller i tyske filmer.
Rollen som skulle bli hennes gjennombrudd og resultere i massiv oppmerksomhet, kom med «Ekstase». Den tsjekkoslovakiske filmen sjokkerte sin samtid i 1933 med en kjærlighetsscene der kamera kjører nærbilder av Lamarrs opphissede ansikt.
Lamarr hevdet i etterkant at de lidenskapelige ansiktsuttrykkene var et resultat av at regissøren stakk henne med en nål.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: I den tsjekkiske filmen «Ekstase» (1933) simulerer Hedy Lamarr en av filmhistoriens første orgasmer
Scenen der hun løper naken gjennom skogen og bader i en innsjø bidro også til filmens berømmelse og kontrovers. I Europa ble «Ekstase» hyllet som et kunstnerisk mesterverk, og selv om den ble forbudt i USA, fanget den likevel oppmerksomheten til Hollywoods mektige menn på jakt etter den neste store stjernen.
Les også: Marilyn Monroe - ikonet som aldri går av moten
– Jeg var som en dukke
Våpenfabrikanten Friedrich Mandl fra Wien la sin elsk på den vakre 18-åringen, og Lamarr lot seg etter hvert sjarmere av den 13 år eldre mannen. Han gikk for å være Østerrikes tredje rikeste. Kort etter bryllupet i 1933 viste han imidlertid sin sanne side, som dominerende og sjalu.
Hedwig Maria Eva Kiesler skiftet navn til Hedy Lamarr – etternavnet som en hyllest til den vakre stumfilmsskuespillerinnen Barbara La Marr som døde av en overdose i 1926. Foto: AP
– Jeg visste snart at jeg aldri kunne bli skuespillerinne mens jeg var hans kone. Han var den absolutte monarken i ekteskapet. Jeg var som en dukke, en kunstgjenstand som måtte voktes og holdes fanget, uten egen identitet eller eget liv, står det å lese i den uautoriserte selvbiografien «Ecstasy and Me» (1966).
Selv om skuespill var utenfor rekkevidde, hadde Mandl ingen motforestillinger mot å ta med seg sin kone på møter med teknikere og forretningspartnere. Lamarr, som selv var særdeles matematisk begavet, fikk dermed direkte innsyn i avansert militærteknologi og hennes indre oppfinner ble trigget.
Les også: Måtte velge mellom filmkarriere og drømmemannen
Flyktet fra ekteskap til filmkarriere
Etter fire år ekteskap, holdt ikke Lamarr ut lenger. I sin selvbiografi «Ecstasy and Me» skriver hun at hun kledde seg ut som tjenestepike og klarte å flykte til Paris. Andre kilder hevder hun fikk hjelp av en tjenestepike til å bedøve mannen før hun flyktet med alle smykkene sine.
Etter å ha fått innvilget skilsmisse i Paris, reiste hun videre til London der hun møtte Louis B. Mayer, overhode for filmselskapet MGM og en av Hollywoods mektigste. Han overtalte henne til å skifte navn til Hedy Lamarr og tok henne deretter med seg tilbake til USA der han promoterte henne som «Verdens vakreste kvinne».
(Saken fortsetter under)
Hedy Lamarr spilte mot flere av datidens største mannlige skuespillere, som Spencer Treacy i «Tortilla Flat» (1942), basert på en roman av John Steinbeck.
Mellom 1940 og 1949 var hun å se i atten filmer, vanligvis i rollen som glamorøs forførerske med eksotisk opphav. Sin største suksess fikk hun med «Samson & Delilah» i 1949, men filmkarrieren kom aldri opp på høyde med stjerner som Greta Garbo eller Marlene Dietrich. Lamarrs interesser skulle likevel bringe hennes ettermæle i en helt annen retning enn filmkollegenes.
Les også: Arven etter Walt Disney
Utviklet raskere jagerfly
Lamarr var ikke den som nøt fansens oppmerksomhet eller troppet opp på en rød løper for å sole seg i blitzglansen. I stedet foretrakk hun å bruke tiden mellom innspillingene på sin store hobby.
Som oppfinner var hun i stor grad selvlært og fikk installert et eget laboratorium hjemme hos seg selv. Blant prosjektene hun jobbet på var et forbedret trafikklys og en pille som skulle forvandle vann til kullsyreholdig drikke.
Hedy Lamarr spilte i 18 filmer fra 1940 til 1949, til tross for at hun fikk barn i 1945 og 1947. Her er hun fotografert på et filmsett i 1941. Foto: AP
En av de få som visste om Lamarrs allsidige interessefelt var forretningsmannen og flygeren Howard Hughes som hun datet på et tidspunkt. Hughes ønsket å utvikle raskere jagerfly og henvendte seg dermed til den skarpe og oppfinnsomme Hollywood-stjernen, med forsikring om at alle hans ingeniører sto til hennes tjeneste.
– Han stolte på meg. Jeg mente flyene var for trege og at det skyldtes at vingene burde være avrundet, ikke firkantet, fortalte Lamarr i et intervju med magasinet Forbes i 1990.
Lamarr studerte bøker om aerodynamikken i vingene til verdens raskeste fugler og den strømlinjeformede fasongen på havets raskeste fiskearter. Deretter la hun frem sine skisserte ideer til ny vingeform.
– Jeg viste dem til Howard Hughes og han sa «Du er et geni», minnes hun stolt i lydklippet.
Les også: Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav
Til kamp mot Hitlers torpedoer
Lamarr hadde vært innbitt motstander mot nazistenes nasjonalsosialisme siden hun hadde vært gift med Mandl hjemme i Østerrike, og under 2. verdenskrig var hun fast bestemt på å gjøre sitt til å sikre Hitlers nederlag. Samtidig skulle hun videreutvikle en teknologi som i dag har gitt oss WiFi og Bluetooth.
(Saken fortsetter under)
Hedy Lamarr sammen med amerikanske militære utenfor Hollywood-kantina under andre verdenskrig der kjendiser serverte mat og underholdt soldater før de skulle ut i krigen. Bildet er tatt i desember 1942. Foto: AP
Ekteskapet med Mandl hadde gitt Lamarr verdifull innsikt i avansert militærteknologi og våpenproduksjon, blant annet radioteknikk. Hun visste at torpedoer var effektive våpen, men samtidig sårbare for å bli oppdaget og sabotert av radiosignaler. Dermed fikk hun ideen til å bruke mange, vekslende frekvenser for å gjøre signalene vanskeligere å sabotere.
Lamarr kalte det frekvenshopping og det står som et tidlig eksempel på såkalt «spredt spektrum»-teknologi.
Skapte grunnlaget for WiFi
Hedy Lamarr, som var innbitt motstander av nasjonalsosialismen, utviklet en i 1942 patentert radiofjernstyring for torpedoer. Foto: DoctorMacro
I samarbeid med den avantgardistiske komponisten George Antheil, utviklet hun et hemmelig kommunikasjonssystem for fjernstyring av torpedoer, basert på en mekanisme som vekslet mellom 88 frekvenser. For fienden ville det være umulig å klare å blokkere alle 88 frekvenser på én gang.
Lamarr og Antheil fikk innvilget patent på systemet i 1942, men det ble aldri benyttet av det amerikanske forsvaret og derfor aldri satt ut i praksis i sin opprinnelige form. Ikke før tjue år senere, da patentet var gått ut, ble oppfinnelsen tatt i bruk.
Teknologien danner i dag grunnlag for moderne systemer som GPS, trådløs telefoni, Bluetooth og WiFi.
Les også: «Kjærlighetsgudinnen» som mistet alt
Et trist sorti
Etter krigen gikk det gradvis nedover for Lamarr både karrieremessig og privat. I 1966 ble hun anklaget for butikktyveri, noe som satte en stopper for forsøket på å komme tilbake til filmlerretet i «Picture Mommy Dead». I stedet gikk rollen til Zsa Zsa Gabor.
På et tidspunkt tydde hun til plastisk kirurgi i et håp om å bevare utseendet og revitalisere karrieren, men det slo fullstendig feil.
Etter at det sjette ekteskapet raknet i 1965, forble Lamarr ugift frem til hun døde. I 1991 ble hun nok en gang anklaget for butikktyveri, men saken ble avvist.
(Saken fortsetter under galleri)
De neste årene trakk hun seg stadig mer tilbake fra offentligheten og hun foretrakk å snakke med venner og familie over telefonen snarere enn å møte dem ansikt til ansikt.
Først i en alder av 83 år ble Lamarr gitt offentlig anerkjennelse for sin innsats som oppfinner da hun og Antheil (som gikk bort i 1959) ble tildelt pionérprisen til Electronic Frontier Foundation (EFF).
Tre år senere, i 2000, døde hun av hjertesykdom i Florida.
– Har tatt verden lang tid å akseptere
Til tross for at hun utviklet en teknologi som er blitt nøkkelkomponenten i dagens trådløse datasystemer og gjorde mobiltelefoner mulig, huskes Hedy Lamarr først og fremst som en vakker, dog tidvis kontroversiell, filmstjerne.
(Saken fortsetter under)
Hedy Lamarr med motspiller Victor Mature i storfilmen «Samson and Delilah» (1949) som skulle bli hennes største suksess. Foto: AP
I 2017 kom dokumentarfilmen «Bombshell: The Hedy Lamarr Story», der regissør Alexandra Dean forteller historien om en kvinne som var verdensberømt for sitt utseende, men hvis største gave var hennes intellekt.
– Hun var et geni. Det var menn som bidro til å virkeliggjøre hennes geni, og Howard Hughes var en av dem, forteller Dean i et intervju med Deadline.
– Men det var ikke mennene som kom opp med ideene. Det var det denne kvinnen som gjorde, og det er tatt verden lang tid å bli moden nok til å akseptere det.
Les også: Fryktløse filmheltinner
«Kan vakre kvinner være intelligente?»
Til tross for nedtegnelser i Lamars egne journaler samt utenforstående kilder som beviser hennes vitenskapelige bidrag, ble Lamarr i sin levetid møtt med stadig skepsis fra folk som hadde vanskelig for å se for seg at en vakker kvinne også kunne være lynende intelligent.
Lamarr er blitt tildelt en æresstjerne på Hollywood Walk of Fame, nummer 6.247. Foto: AP
– Jeg tror Hedy var en ekstremt sterk kvinne som avviste tanken om at hun var offer for omstendighetene så ofte hun kunne. Likevel ble hun et offer. Verden applauderte hennes skjønnhet og stil, samtidig som den ignorerte hennes intellekt og hennes prestasjoner utenfor rampelyset, forteller regissør Alexandra Dean i et intervju med Nantucket Film Festivals festivalblogg.
Til slutt, utslitt av pillemisbruk og pressens latterliggjøring, begynte Lamarr å tro at hennes egenverd lå i utseendet og ikke i hennes andre kvaliteter.
– Takk Gud for at verden begynte å anerkjenne henne som en strålende oppfinner rett før hun døde, og at hun fikk se et glimt av arven hun etterlot seg, en arv som utelukkende handler om hennes intellekt og ikke hennes berømte ansikt, mener Dean.
VIDEO: Til tross for hennes viktige innflytelse, huskes Hedy Lamarr først og fremst som filmstjerne. Dokumentarfilmen «Bombshell: The Hedy Lamarr Story» er hennes gjenoppreisning
Kilder:Wikipedia,IMDB.com , Komputer.no,Filmweb,EyeNetworks,TCM.com , Deadline , NantucketFilmFestival.org/blog,
