Innskriveren fortviler over et samliv som virker fastlåst i mangel på intimitet. Sexologen svarer. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB
Spør sexologen:Mann (42) savner sex i parforholdet, og spesielt samleie
Han var alltid den som tok initiativet til sex. Så sluttet han for å se hva som skjedde, men det fungerte svært dårlig. Hva skal han gjøre?
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Hei!
Jeg traff min samboer for rundt 10 år siden. Vi er på mange måter et godt par. I dag har vi hus, stasjonsvogn og to barn på henholdsvis 4 og 6 år.
Det som muligens er litt uvanlig i vårt forhold, er at hun som kvinne er hovedforsørger. Hun har fleksibel arbeidsordning, med mulighet for hjemmekontor flere dager i uken. Jeg er håndtverker.
Min samboer gjør mye i heimen. Jeg bistår med praktiske oppgaver. Matpakker, klipping av plen, morgenrutiner, kjøring et cetera. Hun har det overordnede ansvaret. Passer på at ungene får med riktige klær, når det er foreldremøter, middag, henting og så videre. I perioder er hun sliten. Hun ytrer sjelden ønske om å gjøre egne aktiviteter. De gangene hun gjør noe, er det som regel å feste med kollegaer. De har en del arrangementer. Hun treffer også venninnegjengen med jevne mellomrom, men ikke så ofte. Prøver å ta morgenskiftetet i helgene. Da liker hun å «sove ut», slappe av. I motsetning til meg, er hun veldig lite begeistret for fysisk aktivitet.
Med unntak av når vi skulle lage barna, har vi sjelden samleie. Vi har sex. Alltid på mitt initiativ. Sex er viktig for meg. Trenger ikke nødvendigvis å ha et behov. Viktig med bekreftelsen. Vi er kjærester.
Vi har begynt å sove på seperate soverom nå. Litt tilfeldig. Tidligere i høst bestemte jeg meg for å ikke ta initiativ til sex, for å se hva som skjedde. Det sa seg selv. Ukene ble til måneder. Ingenting. Det var litt barnslig med en slik stille protest, og det fungerte svært dårlig. Jeg tok det opp med min bedre halvdel. Det sitter litt inne å stille seg i en sårbar situasjon. Men nå måtte jeg bare fortelle at jeg savner sex i vår relasjon, og spesielt samleie. At det er sårt at hun ikke ønsker det, og at jeg opplever det som litt tungt å være den eneste som tar initiativ. Mye avvisning. Vet at hun ikke liker å avvise. Hender jeg får lov til å runke, mens jeg ser på henne. Det eneste hun egentlig ønsker er at jeg skal bli ferdig slik at hun kan sove. Det er en dårlig løsning for oss begge.
På kveldene etter at vi har lagt ungene ligger jeg gjerne å masserer føttene hennes, mens vi ser på TV. Hun liker det. Jeg gir henne ofte komplimenter. Kan ikke huske å uoppfordret ha fått en massasje, eller kompliment.
Er utrolig glad i min samboer. Hun er et fantastisk menneske. Elsker henne, men opplever ikke at jeg blir bekreftet. For meg er det viktig med sex i et samboerforhold, om ikke er vi venner under samme tak. Jeg har begynt å se for meg et liv uten henne, men redd for at jeg skal angre. Vi har to fantastiske unger sammen. Det gjør det komplisert.
Vet at hun opplever det som tungt å sitte med mye av ansvaret. At jeg skulle bidratt mye mer. Jeg er lite planmessig. Gjør en god innsats ut fra mine begrensninger. Har noen begrensninger.
Hilsen mann 42 år
Kjære mann 42 år,
Her var det en del å ta tak i, og det høres ut som en krevende situasjon for dere. Det er flott at du har prøvd å snakke med henne, og nå var jeg jo ikke der under samtalen og hørte hva dere begge sa og hvordan dere sa det, men det ser ut som du gjorde det riktige ved å snakke i jeg-form til henne ut fra det du skriver. Var du nysgjerrig på hennes ønsker og behov? Snakket dere om hva hun ønsker i forholdet og relasjonen mellom dere? Hvilke spørsmål stilte dere til hverandre? Når man deler sårbare ting, er det viktig å være nysgjerrig på hva partneren tenker og føler. Jeg syns du skal være stolt av deg selv som turte å ta dette opp med henne. Siden du skriver til meg, må jeg anta at ting ikke endret seg veldig mye mellom dere. Det er for eksempel generelt ikke et problem å sove på forskjellige soverom, men det kommer jo veldig an på hvordan parforholdet er ellers, og hva som er grunnen til de separate soverommene. Om grunnen er for å få bedre søvnkvalitet er det jo flott, men om grunnen er for å skape avstand mellom dere blir det jo vanskelig å redde forholdet.Ut fra det du skriver virker det som at dere har veldig forskjellige nærhets- og intimitetsbehov, både når det kommer til sex, samleie, komplimenter og berøring generelt i hverdagen. Det høres også ut som at arbeidsfordelingen i hjemmet ikke fungerer optimalt. Den mentale delen av å holde styr på en husholdning krever mye, ofte mer enn den fysiske delen, og det er viktig at én ikke sitter på alt. At du er lite planmessig kan du jo jobbe med. Hva ville du gjort om du var alenepappa? Om begge har styr på det meste, er det også lettere å fordele oppgavene.
Sexolog og parterapeut Tone Haldorsen. Foto: Privat
Det høres ut som du prøver hardt på flere områder, men får lite tilbake på kjærestedelen. Har dere snakket om hvilke kjærlighetsspråk dere har? Eller har dere snakket om de fem erotiske språkene? Når dere møttes, hvordan var hun seksuelt og berøringsmessig i starten av forholdet? Var hun annerledes enn nå, og når eventuelt endret hun seg? Mange går inn i et parforhold og relasjoner som er basert på det potensialet man ser i andre, eller at man overser noen ting fordi andre ting stemmer så bra. Dessverre vil mange da ignorere de tingene som faktisk er viktige for å få forholdet til å fungere bra i lengden på disse områdene, eller man ser at det potensialet man så i forholdet ikke stemmer med virkeligheten. Dette gjør at man ikke får oppfylt enkelte behov i det lange løp, og forholdet vil da lide på grunn av dette.
Om sex, samleie, intimitet, komplimenter og berøring er veldig viktig for deg, men ikke for henne, hvordan ser du for deg de neste 10 årene? Eller de neste 5 årene? Er de gode tingene dere har sammen nok til å kompensere for det du savner? Du kan ikke endre henne. Ut fra det du beskriver, har hun vært lik seg selv hele parforholdet, og du har derfor valgt henne for den hun er. Hva gjorde at du valgte en partner som ikke møtte dine behov på så viktige områder? Eller hvor tidlig i forholdet merket du at dere var forskjellige der? Har dere diskutert parterapi?
Parterapi kan gi dere et felles språk, en felles forståelse av hverandre og kanskje til og med føre dere nærmere hverandre, men parterapi kan også sette lys på forskjellene, ulikhetene og problemene dere kanskje ikke kan møtes i å finne løsninger til. Parterapi kan redde parforholdet, eller redde enkeltpersonene. Hva som skjer, vet man ikke før man prøver. Fordi du ikke kan endre henne, må det være et aktivt valg fra hennes side å imøtekomme deg på de områdene du savner. Om hun ikke ønsker dette, er det dessverre ikke noe du kan gjøre med dette. Da må du ta et valg om kjærligheten til henne og det familielivet dere har sammen er nok til å holde dere sammen. Veldig mange velger løsningen om å holde sammen, og det kan ende i at man har et helt ok liv sammen, eller at man ender opp med å være bitter over det man manglet i så mange år. Mange holder sammen på grunn av barna, og det er ikke en god idé i det lange løp. Utroskapsstatistikken opprettholdes på et høyt nivå fordi mange lever i forhold der de ikke føler seg sett, hørt, begjært eller verdsatt. Mange velger da å være utro fremfor å gå fra partneren.
Du skriver at du er utrolig glad i samboeren din, og at dere har det bra på mange måter. Om du ønsker et liv sammen med henne, og hun ikke ønsker å gi flere komplimenter, mer berøring, mer sex og samleie eller mer intimitet, er det viktig at du greier å fokusere på de tingene som fungerer mellom dere. For velger du henne hver dag når du våkner, velger du hele henne. Du velger alle sidene hennes. Og om det er sider du skulle ønske var annerledes, må du ta et valg om du kan leve med at hun kanskje ikke er enig i at disse sidene skal endres. Det krever to for å redde et parforhold, og om begge gir 80 prosent er det lettere å opprettholde et godt parforhold i det lange løp. Om den ene mangler vesentlige ting fra partneren, eller gir mye mer på enkelte områder, er det ikke lett å holde forholdet gående. Da ender mange opp i vennskapsforhold under samme tak.
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
