Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I midten av mars ble det innført strenge restriksjoner på besøk til beboere ved landets sykehjem. En drøy måned senere, 20. april, skrev en bekymret helsesjef i Stavanger kommune brev til Helsedirektoratet om situasjonen.
«Det oppstår medisinske og etiske dilemmaer når smittevernhensyn til dels har satt andre hensyn ut av spill, når det gjelder forsvarlig helsehjelp, tvangstiltak og det å bli hørt eller kunne ha innflytelse på egen situasjon for våre mest sårbare sykehjemspasienter», skrev konstituert helsesjef Marit Anda i brevet.
Les også: – Pandemien vil for mange bli den nye normalsituasjonen
– Mitt anliggende da jeg skrev brevet, var at man selvsagt skal ivareta smittevern, men at dette ikke blir det eneste hensynet man skal ta når situasjonen strekker ut i tid, sier Anda til ABC Nyheter.
I brevet til Helsedirektoratet kommer hun med flere eksempler på hvilke utslag besøksforbudet har gitt, for å vise noen av dilemmaene helsepersonellet sto overfor.
Det første er en eldre pasient på langtidsavdeling som er deprimert, og som har svært redusert inntak av mat og drikke etter at kontakten med pårørende ble brutt.
«Sykepleierne [er] bekymret fordi hun har blitt så tynn, og [de] siste dagene har sluttet helt å spise og drikke. Utredning viser ingen bakenforliggende sykdom, annet enn depresjon og savn. Vekttap 10 kg siden coronaperioden med besøksforbud begynte. Nå blitt så tynn at vi frykter hun skal dø som følge av manglende næringsinntak.»
Helsesjefen beskriver også en beboer med demens som er fysisk oppegående og bor på skjermet enhet. Før krisen har vedkommende hatt hyppig kontakt med nærmeste pårørende, som er et av de voksne barna, og som er den eneste beboeren husker.
«Like etter besøksforbudet [har de] noe telefonisk kontakt som gir kommunikasjon. Det går stort sett i «Kom, kom, kommer du ikke snart?» «Kommer du i dag. Jeg er her. Kom, kom.» I løpet av de neste 2-3 ukene mer meningsløs kommunikasjon, tydelig veldig forvirret innimellom og klarer til dels ikke kjenne igjen pårørende på telefonen. Når hun gjenkjenner så er det «Kom, kom, jeg finner deg ikke.» »
Et tredje eksempel er en pasient som ble lagt inn på sykehjem etter utredning og behandling flere uker på sykehus, hvor pårørende ikke har fått besøke henne. Pasienten er i dårlig tilstand, men personalet som verken kjenner pasienten eller pårørende, synes det er vanskelig å vurdere om hun ligger for døden.
«Mye diskusjon fram og tilbake i personalgruppen om pårørende skal få komme eller ikke. Mye usikkerhet blant personellet, som føler seg veldig skviset på hva som er etisk riktig og hva de har lov til i og med at det er besøksforbud. Til slutt får pårørende komme. Får så vidt se sin kjære før vedkommende dør. Svært utfordrende for pårørende som ser vedkommende blir innlagt, og etter dette ikke får følge situasjonen, og så først kommer inn i bildet de siste få timene av livet.»
Les også: Helsefagarbeidere mangler koronaopplæring
Til slutt legger helsesjefen ved et brev fra et av barna til en beboer, som har bodd på sykehjem i mange år.
Hele tiden har kona fulgt ham opp, tatt ham med ut og matet ham etter at han ble sengeliggende. Nå får hun ikke besøke ham, og barnet deres frykter det rammer begge foreldrenes helse.
«Hun har sittet ved hans side 16/17 timer i døgnet siden 2011 ... Mor er også alvorlig syk. Ikke noe smittsomt. Nå er jeg bekymret både for både far og mor sin psykiske helse. Dette er store forandringer i far /deres liv, både på den psykiske, sosiale relasjonen. Hun lever sitt liv for far, og er i dyp sorg, og familien må ta seg av henne», skriver pårørende som ber om at moren skal få besøke faren.
Les også: Kan blodplasma med antistoffer beskytte sykehjemsbeboere?
Siden helsesjef Marit Anda i Stavanger kommune sendte brev til Helsedirektoratet, har situasjonen endret seg. I begynnelsen av mai ba helseminister Bent Høie (H) sykehjemmene om å åpne for mer besøk.
– Vi mottar tilbakemeldinger om at besøksforbudet praktiseres strengt flere steder, sa Høie på en pressekonferanse 4. mai.
Han viste til at streng praktisering av besøksforbudet kan skyldes smittefaglige vurderinger, men også kan bero på usikkerhet om hvordan man kan legge til rette for besøk på en god måte, og varslet en ny veileder som skal bidra med råd.
I Stavanger kommune kom nye retningslinjer for besøk til sykehjemmene 7. mai.
– Med gradvis åpning av resten av samfunnet, har vi sendt ut informasjon til alle virksomhetsledere om at de skal tillate besøk utendørs så lenge det er lav smitterisiko, og for dem som ikke er i stand til dette, skal de tillate besøk innendørs. Så lenge smittesituasjonen er under kontroll vil vi vurdere å åpne enda litt mer opp, sier kommunens helsesjef til ABC Nyheter.
– I en kort periode med en uoversiktlig smittesituasjon, vil smittevern trumfe nesten alt. Men når det blir en lenger situasjon vil man måtte gjøre individuelle vurderinger der man tar hensyn til både fysisk og psykisk helse, fortsetter hun.
Les også: Ventet for lenge med å teste coronasyke på sykehjem
Jo lenger tid som går, dess viktigere blir det at man må balansere dette, selv om man selvsagt også skal ta hensyn til smitterisiko, understreker Anda.
– Det er ingen av oss som ønsker å få smitte inn på sykehjemmene. Det er en vanskelig balansegang.
Hun forklarer at Stavanger kommune vurderer situasjonen fortløpende.
– Vi er ikke ferdig med pandemien i Norge, selv om smittesituasjonen er bedre og mer oversiktlig.
I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven må også pasienter på sykehjem kunne uttale seg om egen situasjon og ønske om besøk, forklarer hun videre.
– Stemmen deres må høres, samtidig som det må skje i forsvarlige rammer. Andre pasienter ønsker kanskje heller å skjerme seg i denne situasjonen og unngå besøk.
I brevet Anda skrev til Helsedirektoratet uttrykte hun spesielt bekymring for to grupper av langtidsbeboere på sykehjem.
Pasienter som har svært dårlig syn og hørsel og er kognitivt godt fungerende, som ikke har mulighet til å benytte seg av telefon eller nettbrett med bildeoverføring. «Disse er isolerte i utgangspunktet og er svært sårbare i denne sitasjonen», skrev helsesjefen.
Og pasienter med redusert forståelse av situasjonen, men med behov for nær og hyppig kontakt med pårørende.
«Disse pasientene gir sterkest uttrykk for savn. Mange av disse har også problemer med telefon/-billedkontakt», heter det i brevet.
– Vi har tatt opp med legene at de må gjøre individuelle vurderinger for å sikre forsvarlig behandling, sier Anda og fortsetter:
– Når restriksjonene varer over tid, vil det ikke bare gjelde beboere i spesielle situasjoner. Da vil mange av våre pasienter på sykehjem merke savnet. Det vil være tungt og tøft for en del pasienter og pårørende.
Les også: Mange sykepleiere er redd for å smitte eldre på sykehjem
Se video: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?
