En studie fra 2017 viste at primærhelsetjenesten ikke alltid lykkes med å fange opp mennesker som allerede var diagnostisert som deprimerte. Foto: Illustrasjonsfoto: NTB / Shutterstock
37 prosent har lav tillit til helsevesenet ved psykisk sykdom:Studie: Kun en tredjedel av deprimerte tok kontakt med fastlegen og fikk diagnose
En studie fra 2017 viste at vanlige psykiske lidelser sjelden blir fanget opp i helsetjenesten. Forskeren som ledet studien, mener urovekkende lav tillit kan være en grunn til at mange ikke tar kontakt med helsevesenet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En fersk undersøkelse som Norstat har gjort for ABC Nyheter, viser at 37 prosent av nordmenn har svært liten eller liten grad av tillit til det offentlige helsevesenet ved psykisk sykdom. Bare 26 prosent har stor eller svært stor grad av tillit.
– 65 prosent av dem med angst hadde vært innom legen og snakket om noe psykisk, og cirka en femtedel endte opp med en angstdiagnose, forklarer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI
Farstein Ask Torvik som er forsker ved Folkehelseinstituttet, mener resultatene er urovekkende.
– Det kan være en grunn til at mange ikke tar kontakt med helsevesenet, sier han til ABC Nyheter.
FHI-forskeren ledet en studie som ble publisert i 2017, der han og kollegene intervjuet folk om psykisk helse og senere koblet resultatene med helseregisterdata.
Intervjuene ble gjort for å diagnostisere angst, depresjon og alkoholmisbruk. Koblingen med helseregisterdata ble gjort for å se hvor mange av dem som hadde en slik diagnose, som hadde vært i kontakt med helsetjenesten, enten primærhelsetjenesten (hovedsakelig fastlegen) eller spesialisthelsetjenesten.
– Hvis en av dem vi intervjuet senere gikk til en lege som har refusjonsordning fra staten, kunne vi se det. Og vi kunne se hvilke tilstander de hadde vært i kontakt med legen om, forklarer Torvik.
Les også: Bent Høie: – Du får hjelp, men det er ikke sikkert det er akkurat den hjelpen du hadde ønsket
Kun en tredjedel fikk påvist depresjon
Studien viste at bare cirka en tredjedel av deltagerne som hadde fått en depresjonsdiagnose i intervjurunden, hadde vært i kontakt med primærhelsetjenesten og fått identifisert også der at de hadde depresjon. Dette til tross for at 70 prosent av dem hadde snakket med legen om noe psykisk.
Torvik forklarer at de ikke kan si sikkert hvorfor resten av dem ikke har fått en diagnose hos legen.
– Det kan være at de ikke har søkt om hjelp eller at de ikke fikk hjelpen og oppfølgingen de trenger da de var hos legen. Vi vet ikke hvor problemet ligger, antagelig er det en blanding av begge deler.
– Det vi vet er at 70 prosent av dem har vært i kontakt med legen og snakket om noe psykisk. De kan ha gått til legen med et spesifikt symptom, som stress eller søvnløshet, men bare en tredjedel hadde fått påvist depresjon. Dette er for øvrig på linje med andre internasjonale studier, og altså ikke noe som er unikt for Norge, sier forskeren.
Annerledes med alkoholisme
Når det gjaldt angst var mønsteret nokså likt, forklarer Torvik.
– 65 prosent hadde vært innom legen og snakket om noe psykisk, og cirka en femtedel endte opp med en angstdiagnose. Men igjen kan det være flere grunner til avviket.
Når det gjaldt alkoholmisbruk var resultatene noe annerledes. Kun syv prosent fikk en diagnose i helsevesenet. Dette kan delvis kan skyldes at man har en lavere terskel for hva som er alkoholmisbruk i diagnostiske intervjuer, enn det folk selv anser som alkoholmisbruk, forklarer Torvik.
– Det vil nok være mange av dem vi intervjuet som ikke selv tenker at de har et problem med alkoholmisbruk, og som dermed ikke tar det opp med legen.
FHI-forskeren viser til at det er en pågående debatt om hvorvidt alle som har en psykisk lidelse trenger behandling.
– Jeg tenker at det uansett bør være at mål at folk har tillit til at det offentlige helsevesenet på en god møte følger opp folk som ber om hjelp, sier Torvik til ABC Nyheter.
