Risikoen for å få basalcellekreft og plateepitelkreft øker med alderen. Disse formene for hudkreft oppstår gjerne i områder som har vært mye eksponert for sol, som for eksempel i ansiktet. Foto: Colourbox.com
Hudkreft:Undersøkelse: To av tre kjenner ikke til basalcellekreft og plateepitelkreft
– Dersom man har sår som ikke gror på flere uker, fargeforandringer i huden som gjerne er rødlige og flasser eller klør, eller rasktvoksende kuler bør man oppsøke fastlegen eller en hudlege, råder kreftlege.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det finnes flere former for hudkreft, men ifølge en ny undersøkelse har to av tre nordmenn ikke kjennskap til annet enn føflekkreft (malignt melanom).
I tillegg tror åtte av ti at føflekkreft er den vanligste formen for hudkreft, ifølge undersøkelsen som YouGov har gjennomført blant et representativt utvalg av den voksne befolkningen, på vegne av legemiddelselskapet Sanofi.
Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hudkreft, men ikke den vanligste.
I 2017 fikk 2222 nordmenn diagnosen og 306 med denne kreftformen døde. Hvert år er det langt flere som rammes av basalcellekreft og plateepitelkreft i Norge, Disse hudkreftformene kalles også ikke-melanom hudkreft.
I 2017 var det registrert 2306 tilfeller av plateepitelkreft, ifølge Kreftregisteret. Basalcellekreft er ikke meldepliktig til Kreftregisteret, men ulike anslag varierer fra 12.000 til over 20.000 nye tilfeller årlig.
Les også: Europeiske legemiddelmyndigheter advarer: Vanlig blodtrykksmedisin øker risikoen for hudkreft
– Viktig å tenke over hva man utsetter huden for i ung alder
Hovedårsaken til økt risiko for ikke-melanom hudkreft er kumulert solbelastning og langvarig eksponering for vær og vind. Forekomsten øker derfor med økende alder.
Nettopp dette kan være en grunn til at så få nordmenn kjenner til basalcellekreft og plateepitelkreft, mener Åse Bratland som er spesialist i onkologi, overlege og fagansvarlig for hudkreft ved Radiumhospitalet.
– Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til føflekkreft, men det er en større andel som rammes av annen type hudkreft, sier Bratland i en pressemelding.
– Det er viktig at nordmenn tenker mer over hva de utsetter huden sin for i ung alder og sjekker seg jevnlig for hudkreft, fortsetter hun.
Les også: Beslutningsforum sier ja til nye behandlinger for føflekkreft
– Oppsøk fastlege eller hudlege
Ifølge Kreftlex er symptomer ved ikke-melanom hudkreft:
- Sår i huden som er lettblødende og ikke gror.
- Rødlig vollformet hudfortykkelse med kløe eller ubehag.
- Misfargede knuter i huden som vokser.
– Dersom man har sår som ikke gror på flere uker, fargeforandringer i huden som gjerne er rødlige og flasser eller klør, eller rasktvoksende kuler bør man oppsøke fastlegen eller en hudlege som kan gjøre en vurdering eller ta en vevsprøve, råder Bratland.
Kreftlegen legger til at slike symptomer oftest oppstår på typiske solutsatte steder som ansikt og i hodebunnen, eller på ører, nese og bryst.
Les også: Kreftforeningen advarer mot solarium
Flere vil få basalcellekreft
Overlege Turid Thune ved Haukeland universitetssykehus har tidligere uttalt til NRK at det er ventet at antallet som får basalcellekreft vil stige, ettersom risikoen er stor når man blir eldre og antallet eldre er økende.
Selv om basalcellekreft, som oppstår i det dypeste cellelaget (basalcellelaget) i ytterhuden, har liten tendens til å spre seg og stort sett er ufarlig, kan den bli svært plagsom dersom den ikke behandles, forklarte Thune.
Les mer: Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan bli svært plagsom
Plateepitelkreft oppstår også i ytterhuden, men er en mer alvorlig krefttype enn basalcellekreft, fordi risikoen for spredning gjennom lymfe- og blodsystemet er høyere. Risikoen er likevel liten, men når det først skjer er det svært alvorlig, ifølge Kreftlex.no.
