Sjekk om du er i risikosonen for å utvikle hjerneslag. Foto: COLOURBOX
Syv måter å forebygge hjerneslag
Ved å kjenne tegnene og oppsøke hjelp tidlig, kan du begrense skadevirkningene ved et hjerneslag - og redusere risikoen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Her kan du lese om grep du kan ta, fra å overvåke blodtrykket ditt til å holde kolesterolet i sjakk.
Å få behandling tidlig motvirker varig skade. Derfor bør du vite tegnene:
1. Prate, smile, løfte
Et slag er skaden som kommer av en blodpropp eller blødning i hjernen. Dette er den største kilden til langtidsuførhet i Storbritannia. 25 prosent av hjerneslag rammet mennesker under 65 år, og skadevirkningen varierer fra minimale endringer påvist gjennom scanning, til tap av taleevne, vansker med å finne ord og tap av førlighet på den ene siden av kroppen eller ansiktet. Opptil en femtedel av hjerneslag er dødelige. Å fastslå diagnosen raskt og starte behandling, bedrer sjansene for den som rammes.
Det finnes en rask og enkel test man kan gjøre: Ansiktet – kan du smile? Ser ansiktet ditt skjevt ut? Armene – kan du løfte dem og holde de slik? Tale – snakker du utydelig? Dersom du ser noen av disse tegnene bør du ringe 113. Andre symptomer som krever rask handling, er at du plutselig blir svak eller nummen på en side av kroppen, opplever plutselig synstap eller synsforstyrrelser, uforklarlig forvirring, at du plutselig faller overende samt veldig smertefull hodepine.
2. Hold øye med blodtrykket
Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor, som man kan forebygge. Sjekk blodtrykket hos et apotek eller kjøp en blodtrykksmåler du selv kan bruke hjemme, eller oppsøk fastlegen.
I USA sjekker og behandler farmasøyter blodtrykk i barbersalonger, siden afroamerikanere statistisk sett har større sjanse for ikke å gå udiagnostisert, eller ikke behandler høyt blodtrykk. De er også underrepresentert i kliniske studier. I Storbritannia har man påvist at innbyggere med afrikansk-karibisk bakgrunn er mer utsatt for høyt blodtrykk, selv om de har mindre utsatt for hjertelidelser.
En blodtrykksmåler koster noen hundrelapper. Dersom blodtrykket ditt ligger jevnt på over 140/90, bør du kontakte fastlegen din. De fleste opplever god effekt av å endre livsstil, eller medisinering om nødvendig. Enkelte opplever å ha høyt blodtrykk til tross for at man har prøvd alle konvensjonelle tiltak.
Disse kan ha nytte av en ny teknikk hvor man bruker ultralyd til å avbryte deler av nervebanene som går til nyrene.
3. Sjekk pulsen
Forstyrrelser i hjerterytmen ( atrieflimmer , AFib) øker sjansen for hjerneslag fordi hjertet kan gi fra seg små biter når det går inn og ut av en irregulær rytme. Disse kan så føres opp til hjernen og føre til en blokkering. Blodfortynnende middel kan minske risikoen for hjerneslag betraktelig. Hjerterytmen kan normalisere seg selv, men forstyrrelsene har en tendens til å vende tilbake. Det er disse svingningene som er farligst for den som rammes. Dette kan blant annet behandles med elektriske støt, med ablasjon - et inngrep som blokkerer de uønskede elektriske impulsene i hjertet, eller ved å operere inn en pacemaker. Enkelte som lider av AFib kan oppleve hjertebank (palpitasjoner), men mange merker ingen symptomer.
Den beste måten å undersøke dette på, er å sjekke pulsen; vi har alle ett og annet ekstra hjerteslag, men dersom pulsen er gjennomgående uregelmessig bør du oppsøke fastlegen. Det finnes også apper som diagnostiserer og holder kontroll på AFib.
Les også: Norge har lavest dødelighet av hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft
4. Er du diabetiker?
Én av 16 har diabetes , og man tror at så mange som 12 prosent ikke vet at de har sykdommen. Diabetes som ikke behandles øker sjansen for hjerneslag betraktelig. Dersom det finnes diabetes i familien, har du økt risiko for å utvikle det selv. Det samme gjelder dersom du er overvektig eller har sørøst-asiatisk eller afrikansk-karibisk bakgrunn. Du kan kjøpe sett som lar deg teste selv hjemme, men det anbefales å oppsøke fastlegen hvis du tror du er i faresonen, eller dersom du er mellom 40 og 74 år gammel.
Om det viser seg at du har diabetes, vil det å få glukoseinnholdet i blodet tilbake på et normalt nivå minske risikoen for hjerneslag kraftig.
Diabetikere bør holde blodtrykket under 140/80, og kolestrolnivået under 5mmol/l for å gjøre risikoen for å få hjerneslag så lav som mulig.
Les også: Menn over 55 år er mest utsatt for hjerneslag
5. Desto mer du røyker, desto større risiko
Røyking øker risikoen . Dersom du ikke greier å slutte, bør du i hvert fall kutte ned. Dersom du greier å slutte, vil risikoen for å få slag synke til samme nivå som en som aldri har røyket, i løpet av fem år. Såkalt vaping eller damping er sannsynligvis bedre enn sigaretter, men man er bekymret for at også denne måten å innta nikotin på fører til økt stivhet i arteriene, og økt sjanse for hjertesykdom og hjerneslag.
6. Sjekk kolesterolet
Høyt kolesterol kan tette blodårene. Dersom det finnes tilfeller av tidlig hjertesykdom (før fylte 60 år) eller slag i din familie, kan du være genetisk disponert for unormalt høye kolesterolverdier, uavhengig av livsstil. En blodprøve viser om du har et problem eller ikke. Du får sjekket kolestrolnivået ditt hos fastlegen eller enkelte apotek. Både blodtrykk, kolestrol og glukosenivået bør sjekkes, for å redusere risikoen for hjertelidelser og hjerneslag. Det har ingen effekt å behandle det ene, og ignorere de andre. Kolestrolnivået kan senkes til normalt nivå ved trening, ved å miste overflødig vekt, kutte ned på kolestrolrik mat, og hvis nødvendig, ved medisinering.
7. Mini-slag
Transcient iscaemic attack (TIA) gir de samme varseltegnene som hjerneslag (se ovenfor), men varer vanligvis i omtrent en halvtime, og går over i løpet av 24 timer. Men 40 prosent av de som utsettes for TIA vil senere få et hjerneslag. Risikoen er høyest dersom du er over 70, har høyt blodtrykk eller diabetes, og har symptomer som varer lengre enn 90 minutter. TIA behandles blant annet med blodfortynnende midler, og nøye kontroll av risikofaktorene (glukose, kolestrol og blodtrykk). Enkelte uttrykker misnøye over å måtte gå på en cocktail av medisiner selv om de er fullstendig restituert etter TIA, men muligheten til å unngå et hjerneslag gjør det verdt det.
Henning Scherer Skjørsæter/ ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited
