Dansk overlege advarer på det sterkeste å drikke vann fra springen når det er så varmt som det er nå. Foto: Colourbox.com
Overlege: – Ikke drikk vann fra springen i sommervarmen
Når sola står høyt på himmelen og varmen legger seg som et teppe over store deler av landet, er det viktig med væskeinntak. Men dansk overlege mener vi bør roe ned vanndrikkingen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er ikke bare her i Norge at det svettes litervis i sommervarmen som sprenger den ene rekorden etter den andre. Også våre nordiske naboer rapporterer om sydentendenser, deriblant Michael Hansen-Nord som er sjefsoverlege ved akuttmottaket på Odense Universitetssykehus.
Til danske BT.dk forteller han at sykehuset daglig opplever et økende antall pasienter med væskemangel. Men i motsetning til hva de fleste av oss skulle tro, er det ikke vann han råder til å slukke tørsten med i disse tider.
– Det skal ikke være vann fra springen, men slikt som saftvann, juice, brus eller danskvann (vann med kullsyre, red. anm.). Vann fra springen er ikke en god idé ettersom det ikke finnes salter i vanlig vann som kommer ut av vannkranen. Det fører til at saltinnholdet i kroppen din faller, advarer overlegen som sier det i verste fall kan få alvorlige konsekvenser.
(Saken fortsetter under)
Kroppen får i gjennomsnitt tilført ca. 2–3 liter vann per dag fra drikke og fast føde – omtrent like mye fra begge kilder. Foto: Colourbox.com
Kroppens væskebalanse omfatter kroppens inntak og utskillelse av vann, og en stabil væskebalanse forutsetter at vanninntaket og vanntapet er like stort. Vannbalansen regnes som differansen mellom tilført og tapt vann. Et vanntap på 20 prosent av kroppens totale vanninnhold kan medføre døden. For barn er tilsvarende tall 13 til 15 prosent.
Men også et for høyt vanninntak kan ifølge Store medisinske leksikon være skadelig , ettersom saltkonsentrasjonen i kroppen blir for lav, såkalt hyponatremi.
Ifølge Hansen-Nord bør vi drikke mellom to og to og en halv liter væske om dagen når det er så varmt som det er nå for å unngå dehydrering.
– Kaffe og te står på listen over drikke som er fint å innta når det er varmt, sier Hansen-Nord.
Vann
Kroppsvekt og kroppsvann
- Vann (H 2O) er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen. Livet har oppstått i havet, og en teori er at den væsken som omgir menneskets celler, har omtrent samme saltinnhold som i det havvannet der det flercellede dyrelivet oppsto (0,9 prosent salt).
- Mellom 50 prosent og 70 prosent av kroppsvekten utgjøres av vann. Vanninnholdet varierer bl.a. med andelen fettvev og med alder. Det relative vanninnholdet avtar med alderen og stiger med mengde fettvev. En voksen mann på 70 kg vil ha et totalt væskevolum på 42 liter. Av dette er 28 liter intracellulærvæske (ICV) og 14 liter ekstracellulærvæske (ECV). Av ECV er 2,8 liter plasmavann (vann i blodet) og 11,2 liter interstitiell væske, dvs. væske som omgir cellene.
Vanntap
- Kroppen taper nær en liter vann per døgn ved fordampning fra hud og lunger. Dertil kommer tap av vann gjennom urin og avføring samt med svette ved kraftig fysisk aktivitet og/eller høye temperaturer. Vanntapet i form av svette kan i ekstreme tilfeller komme opp i over 2 liter per time.
Regulering av kroppens væskebalanse
- Er nært knyttet til reguleringen av saltbalansen. I nyrene reguleres vann- og saltutskillelsen av hormoner. Nyrene regulerer kroppens vanninnhold ved å øke eller redusere mengden urin som produseres. Evnen til å føle tørst er et annet element i de fysiologiske mekanismer, som opprettholder vannbalansen.
- Vannbalansen reguleres også gjennom sekresjon av ADH, avhengig av nervøse signaler fra osmoreseptorer i hypothalamus. De reagerer på endringer i osmolariteten i den interstitielle væsken. ADH virker på permeabiliteten i nyrenes samlerør og dermed på reabsorpsjon av vann.
- Væskebalansen påvirkes også av volumreseptorer i hjertets forkamre og av hormonet angiotensin II.
Kilde: Store medisinske leksikon
Les også: Salget av is til himmels i maivarmen
