Innlagt vann på hytta:Slik kan du få vann i springen på hytta

(Vi.no): Mange av oss ønsker en viss standard på hytta: Vi vil gjerne ha vaskemaskin, dusj, oppvaskmaskin og badestamp. Dette krever mye vann. Er hytta av den eldre sorten, er det ikke sikkert den har innlagt vann, eller er koblet på det kommunale vannnettet.

Ønsker du likevel innlagt vann kan du ta en titt på disse tre alternativene.

Les også: Dette får du for å selge sølvtøyet ditt.

1) Grunnvann fra brønn

Et populært alternativ er å bore en brønn som kan gi grunnvann i springen. Dette gir stabil vanntilførsel.

- Borer du dypt nok vil vannet være stabilt tilgjengelig året rundt, forteller Bjørn Fetveit, som driver Fetveit Brønnboring.

Både han og Yngve Sæterstøl i Vestnorsk brønnboring mener man bør betale litt ekstra for å være på den sikre siden.

- Når folk har valgt det billigste kan de få problemer senere. Har de ikke boret dypt nok kan de gå tom for vann, forteller Sæterstøl.

Skal du bore en brønn er det et par ting du bør være klar over. Først og fremst må du huske at et brønnboringsfirma kun vil bore brønnen. Senere må du involvere elektriker og rørlegger for å få vannet inn i rørene i hytta. Skal du ha en brønn som du går ut til for å hente vann blir ikke dette nødvendig.

- Det kan også være lurt å tenke over hvor langt ned det er til fjellgrunn, sier Håkon Myhre i Brødrene Myhre, og fortsetter:

- I løsmassene over fjellgrunnen setter man stålrør. Dette er metervare, og kan påvirke prisen dersom det blir veldig mange meter.

Les også: Få 28.750 kroner til solcelle-anlegg på hytta

2) Regnvann

Et annet alternativ er å samle regnvann i sisterner (oppsamlingstank). Da vil vannet renne via taket og takrennen ned til en sisterne. Ifølge brosjyren «Drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta» fra Folkehelseinstituttet, er regnvann en ustabil vannkilde. I tillegg kan den lett bli forurenset.

«Sisternen (oppsamlingstanken) bør romme nok vann til å tåle en tørkeperiode,» står det.

Saken fortsetter under

TAKVANN: Når vannet renner via taket og takrennen kan det føre med seg forurensing. Foto: Shutterstock.

Av forurensingskilder nevner Folkehelsinstituttet fugleskitt, blader og stoffer fra takmaterialet.

Skal man bruke regnvann bør man ha en god renseordning på plass. Til dette kan man bruke et UV-anlegg som stråler vannet tryggere. Koking av vannet vil selvfølgelig også fungere, men er ikke en langsiktig løsning.

Les også: Leger vegrer seg for å spørre om alkoholvaner.

3) Pumpe fra elv eller innsjø

Det går også an å få inn vann fra en nærliggende elv, bekk, innsjø eller tjern. Da har man et rør som går ut i den aktuelle vannkilden, og får pumpet vannet opp til en pumpe eller ut i springen.

Ifølge Folkehelseinstituttet bør inntaket skje dypt i vannet, men samtidig ikke så nært bunnen at bunnslam følger med. De skriver også at en dyp innsjø foretrekkes over et grunt tjern, og at elv eller bekk er de dårligste alternativene.

«Overflatevannkilder har ofte surt vann, og kan mange steder ha gulbrun farge som skyldes humus tilført fra terrenget rundt. Sammen med alger og andre mikroorganismer, kan dette gi problemer som lukt og smak, i tillegg til at vannet blir uklart,» står det i brosjyren.

Det nevnes også at både inntakskammeret og infiltrasjonsbrønnen må være overbygget.

Saken fortsetter under

TJERN: Det går an å bruke et nærliggende tjern eller en innsjø som vannkilde. Foto: Shutterstock.

Unngå forurensing

Drikkevannet kan være helsefarlig om det blir forurenset med smittestoff fra avløpsvann eller dyr. Det er lurt å planlegge hvor man henter vannet fra for å unngå mest mulig forurensing.

Et annet hensyn å ta er forbruk:

«Erfaringstall viser at behovet ofte ligger på ca 120 liter i døgnet per person i en husholdning,» opplyser Folkehelseinstituttet.

Ifølge Mattilsynet skal systemer med vann fra brønner, tjern eller bekker som forsyner mer enn én bolig eller fritidsbolig registreres.

Selv små systemer må registreres fordi kommunene tar hensyn når de lager kommunale planer og reguleringsplaner.

«Det er ingen automatikk i at kommunen vet hvor hvert enkelt vannforsyningssystem befinner seg,» står det. En burde altså ta registreringen alvorlig, fordi den kan påvirke drikkevannets kvalitet.

Slik er kravene for gråvann

Avløpsvannet som skapes er heller ikke helt enkelt å hanskes med. Det er problematisk å bare sende ut brukt vann, fordi det da er «forurenset».

Kravene er ikke særlig strenge for gråvann.

«Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende,» og «Dersom det kun slippes ut gråvann, kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient,» står det i Forurensingsforskriften.

Det er uansett viktig å fylle ut alle skjemaer og søknader før man setter i gang.

«Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt,» står det.

Les også: Slik unngår dere at hyttedrømmen blir et mareritt

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne