Stortingets muntlige spørretime:– Tror regjeringen at EU vil slutte å kjøpe norsk strøm?
Senterpartiets Liv Signe Navarsete tok opp sin uro for at norske kraftpriser og selvstendigheten på å styre norsk energipolitikk, da europaminister Marit Berger Røsland (H) stilte i Stortingets muntlige spørretime 6. desember.
Bakgrunnen er at regjeringa foreslår å slutte Norge til EUs energiunion underlagt deres energibyrå ACER, en sak som nå ligger i Stortinget til behandling.

– Med EUs energibyrå ACER tar de et stort skritt for å ta kontroll. Med flere overføringskabler går vi fra et lavt norsk prisnivå, til et europeisk prisnivå. Nå ønsker regjeringa å overlate kontrollen til et energibyrå som skal regulere ut fra markedets interesser. Hvordan vil statsråden sikre rimelig energi til norsk industri? spurte Navarsete.
– Vi er allerede vant til utveksling av kraft over landegrensene. ACER skal få en begrenset myndighet til å håndtere uenighet mellom ulike nasjonale reguleringsmyndigheter. Konsesjoner skal fortsatt behandles av Norge, svarte Røsland og la til:
– Jeg tror dette er en positiv utvikling for Europas energimarked. Et velfungerende energimarked over landegrensene er viktig.
Les også: – Her kan KrF spare 55 millioner i statsbudsjettet på EUs energibyrå ACER
Vil EU slutte å kjøpe?
Navarsete minnet statsråden om at hun i sin halvårlige redegjørelse om europapolitiske spørsmål i november, sa at Norge måtte slutte seg til EUs finanstilsyn for å sikre norsk finansvesen tilgang til EUs marked.
– Altså at det er nødvendig å avgi suverenitet for å få tilgang til markedet i EU. Det er jo feil, sa Navarsete. Hun fulgte opp med tilsvarende spørsmål på energi, og gjentok sitt spørsmål om hva som vil skje med krafprisene til norsk industri.

Marit Berger Røsland slo fast at norsk tilknytning til ACER ikke er det som avgjør prisen på norsk strøm.
– Den bestemmes av vannkapasitet og utveksling av strøm på det nordiske markedet, sa hun.
– Mener statsråden at EU ikke vil kjøpe norsk energi hvis vi ikke slutter oss til ACER? ville Navarsete vite.
– Når det gjelder suverenitet, er det klart at byråene som kommer på felt etter felt, var ikke der da EØS-avtalen ble inngått. Det skaper utfordringer. Men vi har sikret NVE en norsk stemme i ACER, sa europaministeren.
Les også: Europaministeren til Stortinget: – EØS har styrket arbeidstakernes rettigheter
Ett eksempel fra regjeringa
Navarsetes partifelle Sigbjørn Gjelsvik tok utgangspunkt i at EØS fratar Norge virkemidler til å skjerme norsk industri.
– Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å dra til Brussel for å redusere tollvernet for ost, noe som går utover norsk næringsmiddelindustri. Den har gitt EU økt tilgang på landbrukseksport gjennom Artikkel 19-forhandlinger. Den har økt grensa for avgiftsfri import over nett. Og nå skjerpet de sukkeravgiften til de grader at et stort industrikonsern går til ESA for å få stoppet det, oppsummerte Gjelsvik, og spurte:

– Kan europaministeren gi ett eks på at regjeringa har gjort noe for å styrke norsk industris betingelser?
– Vi har klart å videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, noe den forrige regjeringen ikke klarte. Det er klart at i Artikkel 19-forhandlingene har vi økt for noe import fra EU-siden, sa Marit Berger Røsland.
– Men Artikkel 19 er ikke en avtale som svekker norske landbruksinteresser, hevdet hun.
Les også: – Sjokolade- og sukkeravgiften bryter med EØS-avtalen
– ACER svekker ikke forsyningssikkerheten
SVs Lars Haltbrekken mener Norge står i fare for å gi fra oss myndighet på energisektoren når vi kobler oss til EUs energiunion.
– Statnett er også kritisk, og skriver at dette dreier seg om å avgi ansvar for drifts- og forsyningssikkerheten, sa Haltbrekken.
Marit Berger Røsland påpekte at Norge frivillig har lagt kabler som eksporterer norsk strøm. Hun mener at det ikke påvirker forsyningssikerheten å legge norsk energipolitikk under EUs energiunion.
– Når det gjelder forsyningssikkerhet, er Norge ett av landene som er best stilt. Norge har sider ved vårt energimarked som skiller seg fra EUs, blant annet ved at strømproduksjonen stort sett er fornybar. Jeg er trygg på at verken ACER eller EUs energiunion vil svekke norsk forsyningssikkerhet, sa hun.
Klo-striden dukket opp igjen
Fiskeriminister Per Sandberg var førstemann til å bli utfordret, med utgangspunkt i striden om en fiskeindustribedrift kan få overta eierskapet til et kystfiskefartøy.

Striden dreier seg om dispensasjonen bedriften Gunnar Klo på Myre i Vesterålen har fått til eierskap.
Flertallet i Stortingets næringskomité stiller seg negativt til dispensasjonen, i en sak Stortinget skal behandle mandag 11. desember, påpekte SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
– Er statsråden trygg på at dette blir et enkelttilfelle? spurte Venstres André N. Skjelstad.
– Det første partiet som ønsket å endre deltakerloven og la industrien eie fiskefartøy, var Venstre i 1946. Jeg som statsråd må behandle alle søknader som kommer. Da må jeg si ja eller nei. Klo-saken er spesiell, sa Sandberg.
Torbjørn Røe Isaksen med ett barn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som er tilbake fra pappaperm, takket for at også han fikk spørsmål, og hadde en meddelelse om framtidig familieplanlegging:
– Kona og jeg har blitt enige om at vi ikke skal få flere barn.
– Av hensyn til statsbdusjettet, la han spøkefullt til.