DS Prinsesse Ragnhild fotografert i 1938 Foto: Anders Beer Wilse/Wikimedia
Hurtigruteskipet DS «Prinsesse Ragnhild» sank på fem minutter
Fortsatt er mye uklart om Hurtigrute-forliset utenfor Bodø under andre verdenskrig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Klokken er 10.30 23. oktober 1940. Hurtigruteskipet DS Prinsesse Ragnhild legger fra kai i Bodø på vei nordover. Neste anløpshavn er Stamsund, men skipet og om lag 150 av personene om bord på det overfylte skipet vil aldri nå lengre enn Landegode nord for Bodø.
Fortsatt vet man ikke helt sikkert hva som egentlig skjedde den iskalde formiddagen for 83 år siden.
– Klokka 11.20 smalt det, og skipet ble løftet opp. Alt ombord ble skaket sammen til en eneste stor forvirring
Se video: «Sjøkrigens største bedrift»: Her blir «Tirpitz» bombet ved Tromsø
– Kaos og panikk
Det fortalte redaktør Sigvaldsen til NRK i et radiointervju fem år etter ulykken. Han var blant passasjerene på overfarten og lå og sov i lugaren sin mot bunnen av båten.
– Jeg ble kastet opp i taket på lugaren og fikk et kraftig slag over ryggen og hodet. Jeg kom meg ut i korridoren som var full av kruttrøyk. Vann strømmet inn i skipet, men jeg klarte å komme meg opp på mellomdekket. Her var det kaos og panikk og redselsskrik.
Han fortalte at det kun gikk fem minutter fra eksplosjonen til skipet gikk ned. Først la hurtigruteskipet seg over på siden, så var det ikke mange sekundene før det gikk ned. Øyenvitnet Sigvaldsen kunne fortelle om skrekkslagne scener.
– Overalt kjempet folk for livet. Jeg så tyskere som presset nordmenn under vann for at de selv skulle holde seg høyest mulig oppe i sjøen. Den første livbåten som ble forsøkt låret var full av 20 kvinner og barn. Tyskerne var misfornøyd med at det gikk så sakte at de kuttet taljen slik at den gikk rundt i lufta og passasjerene gikk i sjøen. Sekunder etter fikk de livbåten over seg. 15 av dem døde.
Trolig britisk mine
Selv ble han plukket opp av en fiskeskøyte etter halvannen time.
– Redningsmannskapet trodde jeg var død og plasserte meg blant de døde.
Man vet ikke sikkert hvor mange som var om bord i skipet da det sank. Tyskerne var veldig sparsommelige med informasjon om hendelsen og ville først ikke bekrefte at ulykken i det hele tatt hadde skjedd. Trolig var det over 400 personer om bord. Flere hundre av dem var tyske soldater. Man vet at frakteskuta Batnfjord reddet 142 personer, 79 av dem nordmenn.
Man vet at 25 personer fra besetningen og 54 norske passasjerer omkom. I tillegg var det trolig snakk om rundt 150 tyskere som omkom.
Vraket ble funnet på omkring 300 meters dyp i år 2000 av en miniubåt. Skipsklokken ble tatt opp og restaurert. 22. oktober 2000 ble det avduket en minnesbauta på kaien i Bodø.
Årsaken til ulykken ble aldri klarlagt, men trolig var det snakk om at den gikk på en britisk mine. Redaktør Sigvaldsen kunne til NRK fortelle at utkikkeren på skipet hadde fortalt at han få sekunder før eksplosjonen hadde sett en mine så vidt synlig over havoverflaten.
Kilde: NRK, Hurtigrutemuseet, Wikipedia, Strinda historielag, Minnehallen.no
