PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland orienterte om trusselvurdering for 2016 på en pressekonferanse i Oslo tirsdag ettermiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
PST: Fremmede makter har lykkes med dataangrep mot Stortinget og regjeringen
– Digital spionasje utgjør en økende trussel, sier PST-sjef Benedicte Bjørneland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tirsdag presenterte PST-sjef og justisminister Anders Anundsen en ny trusselvurdering for 2016. Her kom det frem at PST ser en positiv endring, likevel er det nye trusler som utforder Norge.
– Trusselvurdering viser en positiv endring med fjorårets vurdering, sa Anundsen som samtidig sier det er mer vi ikke vet om, og at det derfor er snakk om en forsiktig nedjustering.
Mer spionasje
Ifølge TV 2 bekrefter PST-sjef Benedicte Bjørneland at Stortinget, regjeringen og departementer har blitt utsatt for digital spionasje fra fremmede makter.
PST-sjefen er knapp i uttale seg noe dypere om hva hun legger i ordene, men forteller til TV2 at «de har lykkes i å etterrette mot politiske beslutningstakere».
– Det kan ha sammenheng med at etterretningsoffiserer har fått vanskeligere arbeidsvilkår i Norge, og at man av den grunn vrir etterretningen sin til å være med tilstedeværende i cyberdoment. Det er en billig og kostnadseffektiv måte å etterette på, sier PST-sjefen til kanalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPSTs åpne trusselvurdering for 2016:
* Utenlandske etterretningstjenester vil fortsette sitt arbeid i Norge. Deres mål er å få tilgang til sensitiv informasjon, påvirke beslutninger og undersøke muligheter for å sabotere kritisk infrastruktur ved en eventuell fremtidig konflikt.
* Etterretningstjenester vil bruke alle tilgjengelige virkemidler. Inkludert å oppfordre, presse eller true egne borgere som har tilgang til norsk sensitiv informasjon til å samarbeide. Et annet virkemiddel er digital spionasje og nettverksoperasjoner.
* Flere land vil forsøke å skaffe avanserte varer, tjenester, teknologi og kunnskap for å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Også norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner vil være mål for slik aktivitet.
* Ekstrem islamisme utgjør fortsatt den største terrortrusselen. Det er mulig at det i løpet av 2016 vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge.
* I den grad IS og al-Qaida ønsker å gjennomføre sentralstyrte terroraksjoner i vestlige land, vil terrortrusselen også øke i Norge.
* Trusselen fra de høyreekstreme miljøene i Norge er økende. Antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø, er også i vekst. Mobilisering knyttet til det høye antallet flyktninger og asylsøkere er årsaken til denne utviklingen. Forsøk på brannstiftelser og andre former for sabotasjeaksjoner mot asylmottak er sannsynlig.
* Trusselen fra de venstreekstreme miljøene er lavere og stabil.
* Myndighetspersoner vil også i 2016 kunne oppleve uønskede hendelser.
Ifølge PST-sjefen er sikkerhetstjeneste mest bekymret for at Norges forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, politiske beslutningstakere og forhandlingsposisjoner til nordområdene overvåkes.
I fjor høst skrev Dagbladet at Utenriksdepartementet var blitt utsatt for et dataangrep.
Les også: Litt lavere terrorfare i Norge
Avtale med NATO
I forrige uke sendte Utenriksdepartementet ut en pressemelding om at Norge onsdag signerte en avtale med NATO om beskyttelse mot digitale trusler.
– Jeg er glad for at Norge er tidlig ute med å signere en ny avtale med NATO om et så viktig område, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Digitale trusler blir stadig mer alvorlige – og vår evne til å motstå slike trusler fordrer et tett og bredt internasjonalt samarbeid. Denne avtalen bygger opp under slikt samarbeid, og vil være til nytte for både Norge og NATO, sa forsvarsministeren.
Les også: Ny politigruppe skal ta fremmedkrigerne
SE VIDEO: PST: Russland utgjør størst trussel
