Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Flere tusen fra den muslimske minoritetsgruppen i landet har rømt til Bangladesh for å unnslippe volden til Myanmars soldater.
– De bandt oss begge til sengen og voldtok oss etter tur, sier 20 år gamle Habiba, som nå har søkt tilflukt hos en annen flyktningfamilie, få kilometer fra grensen mellom de to landene.
– Her sulter vi nærmest. Men i det minste er det ingen som kommer for å drepe eller torturere, sier Hashim Ullah, Habibas storebror. Han unnslapp sammen med søstrene.
Habiba og søsteren Samira (18), sier de ble voldtatt i sitt hjem i landbyen Udang, av soldater som siden satte fyr på familiens hus.
– De satte fyr på de fleste av husene, drepte flere mennesker – inkludert vår far – og voldtok mange unge jenter, sier Habiba, som var villig til å la seg identifisere i denne artikkelen.
– En av soldatene sa før de dro at de kom til å drepe oss om vi var der neste gang de kom. Siden tente de på huset.
De mange voldtektsanklagene har skapt frykt for at Myanmars sikkerhetsstyrker bruker seksualisert vold systematisk mot de statsløse rohingyaene.
Volden de siste årene har drevet flere tusen på flukt. En FN-tjenestemann har anklaget Myanmar for «etnisk rensing» mot minoritetsgruppen.
Ullah og hans søsken unnslapp etter å ha tatt med seg familiens oppsparte midler, 400 dollar. Deretter gikk de til Naf-elven som skiller det sørlige Bangladesh fra delstaten Rakhine i Myanmar.
De tre skjulte seg i åsene i fire dager, sammen med flere hundre andre Rohingya-familier. Til sist fant de en båteier som var villig til å frakte dem til Bangladesh.
– Han ville ha alle pengene vi hadde, sa Ullah.
Båteieren etterlot dem på en liten øy nær grensa.
Søsknene gikk gjennom krattskogen til de fant en annen Rohingya-familie, som tilbød dem husvære.
Les også: Nær 70 drept i uroligheter i Myanmar
Tilsvarende historier om vold og fordrivelse fyller skurene som har blitt eneste tilfluktssted for tusener av muslimske Rohingya, på flukt fra volden i den myanmarske delstaten Rakhine.
Flyktningene forteller om gjengvoldtekter, tortur og drap utført av Myanmars soldater. Den smale stripen med land de har flyktet fra har vært under militær kontroll etter voldelige aksjoner mot politiets grensekontrollposter forrige måned.
Utenlandske journalister og uavhengige etterforskere har blitt nektet adgang til området.
Mens militæret og regjeringen avviser anklagene har menneskerettsorganisasjoner lenge anklaget militæret for å bruke voldtekt som våpen i krig, også i andre etniske konflikter i landets grenseområder.
Se video: Store protester i flere asiatiske land
Den thailandske organisasjonen Kvinneligaen for Burma har dokumentert 92 tilfeller av slik seksualisert vold mellom 2010 og 2015. Gruppen sier volden brukes som «middel til å bringe skam over, og ødelegge, etniske samfunn».
Påstander om muslimers voldtekt av buddhister utløste sekteriske sammenstøt i 2012, som førte til at titusener av Rohingya ble fordrevet til leire. To år senere fant Mandalay-opptøyene sted.
Men antall anklager om voldtekt blant rohingyaflyktninger fra Rakhine-området antyder et mønster av mishandling som ikke tidligere har vært dokumentert i konflikten.
Les også: FN-topper til kamp for Myanmars rohingyaer
Mujibullah kom til Bangladesh mandag sammen med søsteren Muhsena.
De to flyktet etter at fire soldater forsøkte å voldta henne. Soldatene bandt den 20 år gamle kvinnen til en påle i landsbyen deres da Mujibullah grep inn. Han sier han ble mishandlet av soldatene, og viser frem et dypt sår på håndflaten.
– En soldat forsøkte å ramme meg med kniv da jeg kastet meg mellom dem og bønnfalte dem om ikke å ødelegge min søsters liv, sier Mujibullah.
Muhsena sto nær broren da de to møtte AFP, men ble gråtkvalt og mistet stemmen hver gang hun forsøkte å snakke selv.
Flere hundre tusen registrerte Rohingya-flyktninger har bodd på Bangladesh’ side av grensen i flere tiår, etter å ha flyktet fra vold og fattigdom i Myanmar.
I Myanmar blir Rohingya-folket betraktet som ulovlige innvandrere og omtales som «Bengali», selv om mange har levd i landet i generasjoner.
De nektes statsborgerskap og opplever store begrensninger av bevegelsesfrihet, tilgang til arbeidsmarkedet og grunnleggende adgang til utdanning og sykehus.
Men myndighetene i Bangladesh har hittil avvist internasjonale appeller om å åpne grensene for å avverge en humanitær katastrofe.
Deres offisielle holdning er at Myanmar må gjøre mer for å hindre den statsløse minoritetsgruppen i å ta seg inn i Bangladesh.
Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.
