
Svovel fra Nikkel dreper naturen på Kola og i Øst-Finnmark:Kirkenes-ordfører krever EU-reiseforbud for Russlands rikeste mann

Nok er nok, mener ordfører Rune Rafaelsen. Han ber Vidar Helgesen ta initiativ til å innføre reiseforbud for milliardæren som eier nikkelsmelteverket i Nikel, rett øst for grensa til Norge.
– Jeg er lei av å se på at ingenting blir gjort med disse enorme svovelutslippene, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger til Bellona.
I tiår etter tiår har nikkelverkene i de russiske byene Nikel, Zapolyarny og Mochegorsk spydd ut svovelrøyk som har lagt vegetasjonen øde på Kolahalvøya - men forurenset grovt også på norsk side av grensa. Dit er ikke avstanden stor.
Bak nikkelverkene, som også produserer palladium til beste for elbiler og mobiltelefoner, står oligarken som ifølge Bloomberg er Russlands aller rikeste, Vladimir Potanin.
Det er Potanin Rafaelsen vil ramme så han omsider gjør noe med utslippene.
– Norge må offentlig erklære at Vladimir Potanin er hovedtrusselen mot miljøet i Arktis: Norilsk Nickel er den største kilden til utslipp av svoveldioksid og tungmetaller i det arktiske miljøet, sier Rafaelsen.
– Derfor burde ikke Potanin tillates å reise til Europa inntil smelteverkene i Nikel er gjort miljømessig trygge, legger han til.
Les også: Bellona: Russiske utslipp i nord rett til værs
– Det eneste som nytter
Rafaelsen var i sin tid med på å dra i gang aksjonen «Stopp dødsskyan», blant annet sammen med Thomas Nilsen, som nå er redaktør i BarentsObserver.
Nilsen slutter seg til kravet fra Rafaelsen.
Han har fulgt striden om nikkelverkene både som aktivist for 25 år siden og som reporter nå.

– Jeg tror at økonomiske sanksjoner mot Potanin og selskapet Norilsk Nickel er det eneste som kan bidra til å få gjort noe med miljøproblemene. Alt annet har vært prøvd. Reiseforbud og frysing av midler i EU, både kapital og eiendommer, bør gå hånd i hånd, sier Thomas Nilsen til ABC Nyheter.
Han forteller at selskapet OAO GMK Norilsk Nickel står for en tredjedel av verdens totalproduksjon av nikkel og en betydelig andel av kobber og palladium. Nikkel og palladium brukes blant annet til elbiler og mobiler. Virksomheten foregår på Kolahalvøya nær grensa til Norge, og i Norilsk i Sibir.
Nikkelkonsernet tjente over 10 milliarder kroner første halvår i år, melder BarentsObserver.
Les også: Renere luft i Europa gjør Arktis varmere
Russland: – Utslippene reduseres sterkt
Norske myndigheter bevilget for mange år siden 300 millioner kroner til rensetiltak ved nikkelverkene i Nikel, trass i at eieren altså velter seg i penger. – Selskapet har aldri benyttet seg av pengene, kan Nilsen imidlertid fortelle.
– Det er ikke skrudd i en skrue i Nikel i forhold til hvordan det så ut for 25 år siden, legger han til.
Russlands ambassade i Oslo skriver mer oppløftende på spørsmål fra ABC Nyheter, at tiltak som er gjort, har redusert utslippene kraftig i løpet av siste 10-15 år. Et program for teknologisk omstilling som skal iverksettes, vil redusere utslippene av svoveldioksid med 28 prosent innen 2018 sammenlignet med 2014.
– Det er riktig at svovelutslippene er redusert, bekrefter Thomas Nilsen.
– Grunnen er at man fram til 1994 importerte nikkelmalm fra Norilsk i Sibir. Den malmen inneholdt tre ganger så mye svovel som den lokale malmen på Kolahalvøya. Derfor var utslippene tre ganger høyere fram til 1994, enn de er i dag, legger han til.
At utslippene skal reduseres med 28 prosent fram til 2018, har Nilsen ingen tro på.
– Det foregår ingen tekniske moderniseringer som tyder på at det kommer til å skje, sier han.
Ifølge Nilsen skjer selskapet riktignok over til en ny teknologi ved et pelletsverk i Zapolyarni to mil øst for Nikel.
– Der har man laget pellets med en metode der man har brukt svovelet i malmen. Nå vil man bruke elektrisitet. Dermed vil utslippene av svovel derfra bli sterkt redusert. Men svovelet forsvinner ikke. Det flytter man til smelteverket i Nikkel, der pelletsen blir smeltet, forklarer han.
Forurensningen ser ingen grense:
Her er kartet som viser hvor nær Nikel ligger Sør-Varanger og Kirkenes.