Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fremskrittspartiet frykter at flere flyktninger kommer dersom det åpnes for å la asylsøkere fra land med høy innvilgelsesgrad få rett til å jobbe når identiteten deres er klarlagt.
Regjeringen endrer ikke mening selv om et utvalg med fremtredende politikere fra en samlet opposisjon nå går inn for økt bruk av midlertidige arbeidstillatelser.
– Vi vet at de signalene vi sender ut i verden, påvirker strømmen av asylsøkere og flyktninger. Jeg kan ikke se at det vil være heldig å åpne for dette nå, sier statssekretær Hanne Caroline S. Iversen (Frp) i Justisdepartementet til NTB.
Arbeiderpartiets Jette Christensen argumenterer slik for forslaget:
– Vi har ikke fått noen indikasjoner i vårt arbeid på at dette forslaget vil ha såkalt «pull-effekt».
Sammen med ledende skikkelser i SV, Sp, KrF og Venstre anbefaler Christensen at det stilles samme ID-krav til midlertidige arbeidstillatelser som det i dag gjøres for å få opphold etter søknad om asyl.
Forslaget er omstridt – også innad i Arbeiderpartiet. Men Christensen har god tro på å få partiet med seg.
– Nå skal vi inn i en programprosess, og jeg gleder meg til å diskutere dette videre, sier stortingsrepresentanten, som sitter i Aps sentralstyre.
Les også: Listhaug: – Ikke nødvendig med asylomkamp i høst
Tankesmia Agenda tok initiativet til utvalget i fjor høst. Foruten sentrale partipolitikere har utvalget bestått av flere forskere. SVs Bård Vegar Solhjell har ledet arbeidet.
– Forslaget vårt er bedre rammet inn enn det som tidligere har vært diskutert i Stortinget. Vi foreslår midlertidige arbeidstillatelser for grupper med høy innvilgelse, som syrere og eritreere. Det gjør konflikten med innvandringsregulerende hensyn mindre, fordi dette er grupper som uansett ville ha fått opphold, sier Solhjell.
Utvalget vil innføre nikab-forbud på skolen, nasjonale restriksjoner mot bruk av hijab blant skolebarn og sanksjoner mot ekstreme trossamfunn, som kutt i den offentlige pengestøtten.
Andre forslag går ut på å avvise kjønnsdelt svømmeundervisning, lovfestet rett til barnehageplass for barn i mottak, gradering av uføretrygd, økt bruk av lønnstilskudd, raskere saksbehandlingstid for asylsøknader og ny modell for bosetting av flyktninger og forebygging av sekundærflytting til Oslo-regionen.
– Mye av dette er allerede vedtatt og gjennomført, mens Frps forslag om å forby hijab tidligere er blitt nedstemt i Stortinget med krass kritikk av oss. Nå gjenstår det å se om dette blir forankret i blant annet Arbeiderpartiets gruppe, sier Iversen til NTB.
I juni vedtok partiene på Stortinget en rekke endringer i integreringspolitikken gjennom behandlingen av integreringsforliket og regjeringens integreringsmelding.
– Vi må komme lenger enn det Stortinget gjorde. Det er mye fornuftig i det som ble vedtatt før sommeren. Lite av det vi legger fram og foreslår, bryter med dette. Det er snarere snakk om viktige tillegg, sier Solhjell.
Han har stor tro på at det utvalget selv beskriver som «ti bud for en bedre integreringspolitikk» i stor grad vil bli del av norsk politikk på området etter valget neste år.
– Vi har ikke jobbet i et vakuum. Partiledelsen har kjent til arbeidet, og samlet utgjør våre partier et flertall. Alt vil neppe bli vedtatt, men mye av det kan bli Norges framtidige integreringspolitikk, sier han.
Øvrige politikere i utvalget har vært Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Dagrun Eriksen (KrF) og Sveinung Rotevatn (Venstre).
Ap: Ekstratilskudd til enslige mindreårige for magert
