Grete Faremo: – Se der, pappas første skritt i frihet
Etter to år i nazistenes dødsleire kunne Osmund Faremo ta sine første skritt i frihet 28. april 1945. Her finner en beveget datter Grete sin far på unike bilder fra den gang.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det kom jo 30.000
– Å se flyktningene på kaia, det påvirket min far som da var en nysgjerrig guttunge på fjorten, sier filmskaperen Magnus Gertten (60).
Hans far var øyenvitne til alle flyktningene som kom til friheten i Sverige fra Nazi-Tyskland denne våren i det siste krigsåret.
– Det kom jo 30.000 flyktninger. Da innså jo folk i Sverige at det hadde skjedd noe forferdelig i Tyskland. Holocaust ble avslørt, sier Gertten.
– Jeg tror det var starten på den svenske flyktningepolitikken. Sverige ble et åpent land.
I 2011 kom magnus Gerttens første film om flyktningene fra Nazi-Tyskland, «Håpets havn».
For to år siden kom Gerttens første film med unikt materiale fra den gang, Håpets havn. Her forteller overlevende om møtet med friheten og alt de siden har båret med seg.
Utgangspunktet er 40 minutters orginalfilm som Sveriges television (SVT) tok opp, hovedsaklig den dagen Osmund Faremo og 335 andre nordmenn kom i land fra Køpenhavn-fergen.
– Materialet er unikt, sier Gertten.
– Jeg ble nysgjerrig på deres skjebner. Det er en humanistisk grunnholdning i dette arbeidet - at alle flyktninger har noe å fortelle.
– Det gjelder også i dag når vi ser bilder av navnløse folk som kommer fra kriger.
– Vi vil sette navn og fortelle om disse menneskene som kom 28. april 1945, sier han.
For tiden reiser Gertten og hans team rundt i Norge på jakt etter overlevende eller deres familier. Prosjektet har navn etter den første filmen - «Harbour of Hope».
På Facebook-sidene deres er det også mulig å se stillbilder av mennene og se passasjerlisten med 184 norske og to danske navn.
– Næmmen. Vent litt...
Grete Faremo (58) sitter ved kjøkkenbordet og blar. De gamle bildene i svart-hvitt viser bleke tynne nordmenn som setter sine første skritt i frihet våren 1945.
De er alle hentet ut fra nazistenes dødsleire av svenske Røde kors mens den allierte bombingen av Nazi-Tyskland var på sitt mest intense.
Den nylig avgåtte justisministeren blar tilbake og peker plutselig på en mann med hatt og frakk i køen for å motta mat:
– Der er han. Der er pappa!
For blant de 30.000 fangene som ble reddet av De hvite bussene de siste månedene av krigen er også hennes far Osmund.
Han ble to år tidligere tatt av okkupantene i Norge og sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler/ Struthof for å dø.
Men nå var «Nacht und Nebel»-fangen tilbake i friheten.
– Det er jo bare flaks at jeg finnes til, sier Grete Faremo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Landsbyen hennes reddet Grete Faremos far i utryddelsesleir
– Plaga som et udyr
Det er ikke bare farens opplevelser, han gikk blant annet ned hele 40 kilo, i flere ulike dødsleire som gir grunn for det brutale utsagnet om egen eksistens.
I mars og april ble de tyske områdene bombet intenst, og bussenes eneste «forsvar » var deres hvite farge samt Røde Kors-merket og et svensk flagg som var malt på taket.
Hos det svenske Filmarkivet finnes en orginalfilm på 21 minutter om De hvite bussene - Vittnesbördet - og etter ca 4.35 minutter ser man Osmund Faremo i køen.
I sin bok om opplevelsene - «Takk for livet, Emil » - skriver Faremo selv:
«Militærkolonner var i full oppløysing og freista m.a. å stikke seg inn mellom dei "Kvite bussane " våre for ikkje å bli plukka opp og "pepra" av allierte fly som var over området stadig vekk ».
Artikkelen fortsetter under annonsenTuren med bussene gikk fra Dachau, via Neuengamme og til Frøslev-leiren i Danmark. Det siste stykket til friheten i Sverige gikk med tog:
«...midtvegs i Øresund kunne vi så endeleg sleppe gleda laus og slå fast det utrulege at vi hadde kome levande frå Hitlers natt og Himmlers tåke. ... Berre den som har blitt pint og plaga som eit udyr, kan fullt ut forstå den kjensla vi hadde den dagen på ei ferje mellom Danmark og Sverige », skriver Faremo.
Les også: - Jeg har tilgitt alle. Bare ikke min mor
– Porten til friheten
Grete Faremos far Osmund var blant de som kom i land 28. april 1945. Nå lages det film om de 336 nordmennene som da kom til friheten. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Blant de som sto på kaia og så de 184 nordmennene gå av fergen fra det fortsatt okkuperte Danmark, var en 14 år gammel gutt.
Nå jobber denne guttens sønn, filmskaperen Magnus Gertten (59), med å identifisere så mange som mulig for å dokumentere deres skjebne (se egen sak til høyre).
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er veldig glad for å høre om dette. Det er et veldig verdifullt dokumentasjonsprosjekt, sier Grete Faremo.
– Jeg trodde jeg hadde sett nok bilder fra de ulike delene av hans fangenskap slik at dette ble gjenkjennelige situasjoner. Men å se han, bokstavelig talt, ved porten til friheten etter 2,5 år i helvete, var sterkt.
– Det berører og rører meg veldig at noen bruker krefter på noe som også omhandler min egen familie, sier hun.
Faremo trekker frem at også faren var med på å opprette «Stiftelsen Arkivet » i Gestapos gamle hovedkvarter i Kristiansand.
Etter krigen var Osmund Faremo ordfører i Bygland og satt tyve år på Stortinget (1965-1985). Han døde i 1999, 77 år gammel.
