Sparing i fond: Er det lurt – og hva er egentlig fond?

I mediene og norske hjem har det vært mye snakk om fond de siste månedene.

I august kom nyheten om at Oljefondet har solgt seg ut av en rekke israelske selskaper, etter at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ba Norges Bank og Etikkrådet om å gjennomgå investeringene deres i landet.

Samtidig blir det stadig mer populært blant nordmenn å investere sparepengene sine i fond. 

Men hva er egentlig et fond? Er det noe du bør spare i? Og hvordan kommer du i så fall i gang?

Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla svarer på alt bør vite om fond for deg som ikke allerede sparer i fond, men som ønsker det – eller som er helt nybegynner og ønsker å skjønne mer av hvordan det fungerer. 

Stor økning i fondssparere

Ifølge en undersøkelse fra Verdipapirfondenes forening fra 2024, sparer 50 prosent av befolkningen i fond. Andelen har aldri vært høyere.

Spesielt høy økning er det blant personer i aldersgruppen 30 til 39 år.

Undersøkelsen viser en markant økning i andelen som har en månedlig spareavtale, samt økt sparing blant husholdninger med lavere inntekt.

– Grunnen til at mange vurderer fond, er at det er mulig å få mer avkastning enn på en sparekonto, sier Rølla til ABC Nyheter.

Samtidig påpeker han at å spare i fond er forbundet med høyere risiko enn å spare på en sparekonto.

– Man kan generelt si at hvis man kan få høyere avkastning, altså tjene mer, er det som regel også risiko for at man kan tape mer. Det går som regel hånd i hånd. 

– Derfor må man være klar på når man trenger pengene, og om man våger å ta risiko med pengene for å kunne tjene mer enn på en vanlig sparekonto, sier forbrukerøkonomen.

Rølla svarer på fem spørsmål om fondssparing, og kommer med sine beste råd til nybegynner.

Samtidig påpeker han at du bør snakke med en rådgiver i banken din før du eventuelt flytter pengene dine.

Hva er et fond?

– Et fond er et spareprodukt, som kan være et alternativ til en sparekonto, forklarer Rølla.

Det handler om å ikke legge alt i én kurv, forklarer forbrukerøkonomen. 

Han sammenligner det med å ta litt av all type frukt i fruktdisken på dagligvarebutikken:

– Hvis du kjøper aksjer i ett aksjeselskap, kan du sammenlikne det med at du kun kjøper én type frukt. Hvis aksjene til selskapet Apple er eplene i fruktdisken og du sparer pengene dine i bare den aksjen, har du kjøpt aksjer i ett selskap. 

– Da kan du tjene mye hvis aksjen i Apple stiger i verdi. 

Dersom selskapet du har investert i gjør det bra eller det forventes at det gjør det bra, kan kursen/verdien stige, og verdien av aksjene dine blir da høyere. Tilsvarende kan også verdien gå ned og da kan du risikere å tape penger. 

– Hvis du i stedet for å bare kjøpe én aksje, kjøper flere aksjer, sprer du også risikoen. Så hvis du kjøper både epler, bananer, pærer, druer, jordbær, og andre typer frukt, gjør du slik som aksjefondene. 

Aksjefond består av aksjer i mange ulike aksjeselskap, og du kan dermed være med på å eie litt av mange aksjeselskap i stedet for å kun eie aksjer i ett. Med det så reduseres også risikoen. 

Hvis alle eplene råtner på likt, er frukten lite verdt. Men det er lite sannsynlig at all frukten i fruktdisken råtner helt på likt. 

– Slik kan du tenke om fond også: Har du alle pengene i ett selskap og det går konkurs, taper du alt, men det er ikke sannsynlig at alle selskapene et fond eier aksjer i går konkurs på likt. 

– Derfor sier vi at risikoen er lavere med fond enn enkeltaksje. Det er likevel mulig at aksjekursen i fondets aksjer synker og at man dermed kan tape penger. 

Hva er de ulike fondene du kan spare i?

Det finnes utallige ulike fond. Rølla tar oss gjennom de ulike typene. 

Aksjefond:

Aksjefond kan innebære at du kan tjene mye, tjene litt eller tape penger.

Det kan være aktivt forvaltet, da jobber det folk, såkalte fondsforvaltere, med å kjøpe og selge aksjer så fondet skal gå best mulig. Det koster ofte litt mer, fordi folkene som jobber for fondet skal ha lønn, og dermed spiser kostnaden litt av avkastningen. 

Aksjefond passer for deg som tør å ta risiko og vet at du risikerer å tape noe av pengene. 

I tillegg bør du ha en du ha en lang tidshorisont på mange år.  Sannsynligheten for mye avkastning er høyere jo lenger du sparer i aksjefond.

• Risiko: Høy. 

• Tidshorisont: Lang. Minst fem år, gjerne enda lenger.

LES OGSÅ: Nordmenns sparepenger er også investert i israelske selskap

Indeksfond:

Et indeksfond er et passivt fond hvor fondet følger en indeks. Det er altså ikke aktivt forvaltet og derfor rimeligere. Det gjør at du kan sitte igjen med mer av avkastningen.

Aksjemarkedet i Norge har en indeks. Da kan du kjøpe et indeksfond for Norge og dermed være med på oppturer eller nedturer i det norske aksjemarkedet. 

Det finnes indekser for mye, slik som hele Europa, hele verden (globalt indeksfond), eller for bransjer (som teknologi eller medisin).

• Risiko: Høy.
• Tidshorisont: Lang. Minst fem år, gjerne lenger.

Rentefond (pengemarkedsfond eller obligasjonsfond):

Rentefond er tryggere fond som ikke involverer aksjer.

Det er fond som kan gi litt mer avkastning enn sparekonto. Det er litt mer risiko enn sparekonto, men den er lav. 

Rentefond kan passe for de som ønsker liten risiko og som trenger pengene sine om kort tid.

• Risiko: Lav.
• Tidshorisont: Kort. Ett år eller lenger.

Les også: Dette bør du vite om rentefond

Kombinasjonsfond:

Kombinasjonsfond er fond som investerer både i rentepapirer/obligasjoner eller rentefond, og som samtidig investerer i aksjer eller aksjefond. 

Det finnes flere fond som investerer i andre fond. Dermed sprer man risikoen enda mer. Det kan gjøre at det er lavere sannsynlighet for å tape penger når man ikke plasserer alle eggene i én kurv.

• Risiko: Middels.
• Tidshorisont: Lang. Minst tre år, gjerne lenger.

Hva bør en gjøre før en begynner å spare i fond?

Før du vurderer å spare i fond, bør du ta en prat med en rådgiver i banken din, anbefaler Rølla.

– Alle har ulik økonomi og ulike behov. Noen trenger alle pengene sine til å kjøpe bolig om tre år, noen skal spare til de blir pensjonister, mens andre skal spare til ferien neste sommer. Det er viktig å vite når man skal bruke pengene man skal spare. Det har alt å si for om man bør velge sparekonto eller fond, sier han.

I tillegg er det alltid best å betale ned all kredittkortgjeld eller forbrukslån før man starter å spare, påpeker han.

– Hvis du har 100.000 som du vil spare, kan du få fire prosent i rente på sparekonto. Da har du 104.000 på sparekontoen etter et år. Derimot hvis du har 100.000 i kredittkortgjeld med en rente på 20 prosent, må du betale 20.000 bare i renter i løpet av et år. 

Det gjør det lite vits å spare penger i sparekonto, fordi du taper så mye på kredittkortgjelden, forklarer han.

– Bli kvitt den først – alltid. Hvis du trenger pengene dine om kort tid, få måneder,  bør du ikke velge fond.

Hvordan kommer en i gang med fondssparringen? 

Har du fremdeles ikke kommet i gang med sparing i fond, men har litt penger til overs på konto hver måned som du gjerne setter av til langsiktig sparing?

Dette er Røllas beste tips til hvordan du kommer i gang:

1. Snakk med banken din, og forstå hvilken risiko du tar, altså hva du kan tjene og hvor sannsynlig det er at du tjener penger. 
2. Bestem deg for når du trenger pengene. Velg typen fond basert på hvor lenge du skal du spare før du tar ut alt. 
3. Lag et budsjett og sett av fast hver måned til sparing. Sørg for at du vet hvor mye kostnader du har hver måned og lag en spareavtale så det trekkes automatisk penger til sparingen din den dagen du får lønn eller penger på konto hver måned. 
4. Lag også en mikrosparing som gjør at hver gang du bruker bankkortet så overføres det et lite beløp til sparekonto. Da merker du nesten ikke at du sparer og totalt blir det mye penger over tid. 

– De fleste som kommer i gang med sparing og ser hvor mye det øker, blir veldig motivert til å spare mer, sier Rølla.

Mange banker har egne mobilapplikasjoner som hjelper deg med sparingen og gir deg motiverende varsler, opplyser han.

Hva skiller et godt og dårlig fond, og hvordan velger en et bra fond?

Her kommer det an på hva man er på jakt etter, og man må vite når man trenger pengene sine og hvor mye risiko man orker å leve med, påpeker forbrukerøkonomen.

Derfor er formuesskatten så omdiskutert

livsstil

– Et fond som har gjort det bra før gir ingen garanti på at det fortsatt vil gå bra. Et godt fond er derfor det fondet som gir den risikoen du kan leve med og forventet avkastning som passer deg ut fra når du trenger pengene, sier Rølla.

Han påpeker at en rådgiver i banken din vil kunne hjelpe til med å finne ut av hva som passer for deg.

I tillegg kan du søke råd på nettsidene til bankene.

– Sjekk gjerne flere steder enn kun ett sted. Kanskje har dine foreldre, venner eller andre også noen tips. 

I mai spurte ABC Nyheter ekspertene hvilke fond de anbefaler nybegynnere å investere i. Les om deres anbefalinger her.

Hvilke andre råd vil du gi nybegynnere?

– Et viktig råd i 2025 er å lese redaksjonsstyrte medier, som kjente nettaviser og mediehus sine nyhetsartikler. Veldig mye innhold man får med seg i sosiale medier som TikTok og Instagram er ikke korrekt eller fakta, og du kan bli lurt eller inspirert til å tro på noe på feil grunnlag, sier forbrukerøkonomen.

Bruk «sunn fornuft», oppfordrer han:

– Det finnes ingen gratis lunsj, og mye jobbing er fortsatt den tryggeste og beste veien å gå for å tjene penger. Man kan ikke investere seg rik på en rask og enkel måte.

Rølla mener at det viktigste du gjør er å spare og sett av et fast beløp:

– Så kan du gruble på om du vil investere noen av pengene du har spart i fond hvis du ikke trenger disse pengene før om mange år. Er det kort tid til du trenger pengene så er sparekonto best. 

Du kan også tjene mye på å sjekke hvilken bank som har best rente på sparekonto, tipser forbrukerøkonomen:

– Og banker som Bulder bank har månedlig utbetaling av renten(avkastningen), mens de fleste andre betaler ut renten (avkastningen) kun én gang årlig.